Ordliste for brede sko, barfotsko og fothelse
Hva betyr egentlig begreper som bred tåboks, zero drop, stack height og pronasjon? Og hva er forskjellen mellom en bred sko og en barfotsko?
Det finnes mange begreper innen sko og fothelse – og noen ganger brukes de samme ordene på forskjellige måter av ulike skoprodusenter. I denne ordlisten forklarer vi de vanligste begrepene på en enkel og praktisk måte.
Hos Widetoes tar vi først og fremst utgangspunkt i ett enkelt prinsipp: foten og tærne trenger nok plass i skoen. Derfor fokuserer vi på sko med en bred, fotformet tåboks.
Hvor tykk, tynn, fleksibel eller dempet sålen bør være, er derimot ikke like svart-hvitt. Noen trives best i svært tynne barfotsko, mens andre trenger eller foretrekker mer demping.
Grunnleggeren vår, Lina Björkskog, er fysioterapeut, og målet vårt er å ta utgangspunkt i kunnskap om fotens anatomi, tilgjengelig forskning og – ikke minst – hva som faktisk føles komfortabelt for personen som bruker skoen.
Her finner du derfor begreper fra både barfotsko, tradisjonelle sko, løpesko og fothelse.
Innhold
Sko og passform: Tåboks · Bred tåboks · Fotformet tåboks · Brede sko · Barfotsko · Minimalistiske sko · Lest · Passform · Fotvolum · Høy vrist · Fotlengde · Fotbredde · Innvendige mål · Vokserom og ekstra plass · Skobredde
Sålen: Drop · Zero drop · Stack height · Demping · Tynn såle · Fleksibel såle · Ground feel / bakkekontakt · Toe spring · Rocker-såle · Hælkappe · Fotbuestøtte
Foten: Forfot · Mellomfot · Fotbue · Hallux · Toe splay / tåspredning · Plattfot · Høy fotbue · Hallux valgus · Hallux rigidus · Skredderknute · Hammertå · Plantarfascien · Plantarfasciitt · Hælspore · Metatarsalgi · Mortons nevrom · Akillessenen
Bevegelse og belastning: Pronasjon · Overpronasjon · Supinasjon · Gangsyklus · Hælisett · Mellomfotisett · Forfotisett · Propriosepsjon · Fotstyrke · Overgang til barfotsko
Sko og passform
Tåboks
Tåboksen er den fremre delen av skoen der tærne befinner seg.
Tåboksens bredde og form avgjør hvor mye plass tærne har. Mange tradisjonelle sko smalner inn mot fronten, selv om foten ofte er bredest over forfoten og tærne.
En romsligere tåboks gir tærne mer plass og reduserer risikoen for at de presses sammen av skoen.
Bred tåboks
En bred tåboks betyr at skoen har ekstra plass foran til tærne.
Det betyr ikke nødvendigvis at hele skoen er bred. En godt tilpasset sko kan sitte relativt tett rundt hælen og mellomfoten, samtidig som den gir god plass til tærne.
Dette er en viktig forskjell sammenlignet med mange tradisjonelle sko som selges som «Wide» eller ekstra brede.
Fotformet tåboks
En fotformet tåboks er utformet mer etter fotens naturlige form enn den spisse eller avsmalnende formen man finner i mange tradisjonelle sko.
Typisk smalner ikke skoen kraftig inn ved stortåen eller lilletåen. I stedet får tærne bedre plass til å ligge naturlig ved siden av hverandre.
En fotformet tåboks betyr ikke automatisk at skoen er en barfotsko.
Brede sko
«Brede sko» kan bety forskjellige ting.
En tradisjonell skomodell kan for eksempel produseres på en bredere lest og selges som «Wide» eller «Extra Wide». Da blir ofte hele skoen bredere.
Hos Widetoes fokuserer vi først og fremst på sko som har nok plass til forfoten og tærne, uavhengig av hva produsenten kaller bredden.
Barfotsko
Barfotsko er sko som er utviklet for å la foten bevege seg relativt fritt, samtidig som skoen beskytter foten mot underlaget.
De kjennetegnes vanligvis av en bred og fotformet tåboks, en tynn og fleksibel såle, lav stack height og zero drop. Tanken er at foten skal kunne bevege seg og fungere mer som når du går barbeint, selv om du har sko på. Hvis du kan gå lange avstander barbeint uten smerter, kan barfotsko føles svært naturlige for deg.
Det betyr ikke automatisk at barfotsko er det beste valget for alle. Noen elsker følelsen av en svært tynn såle, mens andre foretrekker mer demping.
For oss er derfor bred tåboks ikke synonymt med barfotsko. En bred og fotformet tåboks kan også kombineres med en mer dempet såle.
Minimalistiske sko
Minimalistiske sko er et bredere begrep for sko som har mindre struktur, støtte og demping enn tradisjonelle sko.
En minimalistisk sko kan ligge et sted mellom en klassisk barfotsko og en vanlig sko.
Det finnes ingen helt entydig grense for når en sko kan kalles minimalistisk.
Lest
Lesten er den tredimensjonale formen som brukes når en sko konstrueres.
Den påvirker blant annet skoens bredde, form, tåboks, hæl og totale volum.
To sko i nøyaktig samme størrelse kan derfor sitte helt forskjellig dersom de er bygget på ulike lester.
Passform
Passform handler om mye mer enn skostørrelse.
Fotens lengde, bredde, form, volum og høyden på vristen påvirker alle hvordan en sko sitter.
Derfor kan den samme skoen passe perfekt på én person og dårlig på en annen, selv om begge vanligvis bruker samme skostørrelse.
Fotvolum
Fotvolum beskriver hvor mye plass foten tar opp i tre dimensjoner.
To personer kan ha nøyaktig samme fotlengde og fotbredde, men likevel trenge forskjellige sko fordi den ene har en høyere eller mer voluminøs fot.
Et breddemål alene forteller derfor ikke alltid om en sko vil passe.
Høy vrist
En person med høy vrist trenger ofte mer plass over foten.
Høy vrist er ikke det samme som høy fotbue. De to egenskapene kan forekomme samtidig, men trenger ikke å gjøre det.
Fotlengde
Fotlengden måles fra hælen til den lengste tåen.
Stortåen er ikke alltid den lengste tåen, så mål hele foten i stedet for bare avstanden frem til stortåen.
Det er også lurt å måle begge føttene, siden det er vanlig at de er litt forskjellige i størrelse.
Fotbredde
Fotbredden måles vanligvis over den bredeste delen av foten, ofte over forfoten.
Ett enkelt breddemål forteller likevel ikke hele historien. Tærnes form, fotens volum og skoens form påvirker også passformen.
Innvendige mål
Innvendige mål beskriver plassen inne i skoen.
Det kan dreie seg om både innvendig lengde og bredde.
Skoens innvendige mål må være større enn selve foten, fordi foten trenger litt ekstra plass når vi går og endrer form under belastning.
Vokserom og ekstra plass
Barn trenger ekstra plass foran tærne både for at foten skal kunne bevege seg og for at den skal ha plass til å vokse.
Også voksne trenger litt ekstra plass foran tærne. Foten blir lengre og endrer form når den belastes.
Hvor mye ekstra plass som er passende, avhenger av skoen, bruksområdet og personen.
Skobredde: D, E, EE, 2E og 4E
Noen skoprodusenter bruker bokstaver og kombinasjoner av bokstaver og tall for å angi skoens bredde.
For eksempel brukes D, 2E og 4E ofte for ulike bredder på løpesko.
Problemet er at systemene ikke er helt standardiserte mellom ulike merker. En «Wide» fra ett merke kan derfor sitte helt annerledes enn en «Wide» fra et annet.
Sålen
Drop / hæl-til-tå-dropp
Drop, eller heel-to-toe drop, beskriver høydeforskjellen mellom hælen og forfoten i skoen.
Hvis sålen for eksempel er 20 mm høy under hælen og 12 mm under forfoten, har skoen 8 mm drop.
Tradisjonelle løpesko har ofte et tydelig drop, mens barfotsko vanligvis har 0 mm. Sko med høye hæler har et svært stort drop.
Zero drop
Zero drop betyr at hælen og forfoten befinner seg på samme høyde i skoen.
En sko kan være zero drop og samtidig ha en tykk såle. Zero drop betyr altså ikke automatisk at skoen har en tynn såle eller at den er en barfotsko.
Stack height / sålehøyde
Stack height beskriver hvor mye materiale det er mellom foten og bakken.
En sko med lav stack height har en tynnere såle. En sko med høy stack height har mer materiale under foten.
Det er viktig å skille mellom stack height og drop. En sko kan for eksempel ha en 30 mm tykk såle og fortsatt være zero drop.
Demping
Demping er materialer og konstruksjoner som reduserer og fordeler belastningen mellom foten og underlaget.
Forskjellige mennesker foretrekker ulike mengder demping. Underlaget og aktiviteten spiller også en viktig rolle.
En bred og fotformet sko trenger derfor ikke å ha en tynn såle. For mange kan kombinasjonen av bred tåboks og moderat demping være et svært godt alternativ.
Tynn såle
En tynn såle betyr at det er relativt lite materiale mellom foten og bakken.
Det gjør det lettere å kjenne underlaget og er vanlig i barfotsko. Jo tynnere og mer fleksibel sålen er, desto friere kan foten bevege seg og desto mer må fotens muskler arbeide – på en måte som i større grad ligner det å gå barbeint.
En tynn såle er likevel ikke et krav for at en sko skal ha en god og romslig tåboks.
Fleksibel såle
En fleksibel såle kan bøyes og vris relativt lett.
Det gjør at skoen begrenser fotens bevegelser mindre.
Barfotsko er vanligvis svært fleksible, mens tradisjonelle sko kan være betydelig stivere.
Ground feel / bakkekontakt
Ground feel beskriver ganske enkelt hvor tydelig du kjenner underlaget gjennom skoen.
En tynn og fleksibel såle gir vanligvis mer bakkekontakt. En tykk og dempet såle gir mindre.
Toe spring
Toe spring betyr at den fremre delen av skoen er bøyd oppover, slik at tærne befinner seg høyere enn resten av forfoten når skoen står på et flatt underlag.
Mange tradisjonelle sko har tydelig toe spring. Det kan gjøre det lettere for skoen å rulle fremover gjennom steget, men ved konstant bruk kan det også holde tærne i en løftet posisjon og gi dem mindre mulighet til å bevege seg naturlig.
Barfotsko har vanligvis mindre toe spring fordi sålen er tynnere og mer fleksibel.
Rocker-såle
En rocker-såle har en avrundet form som gjør at skoen lettere ruller fremover gjennom steget.
Denne typen sålegeometri brukes ofte i sko med tykkere og stivere såler.
På den måten er den nesten det motsatte av prinsippet bak en svært tynn og fleksibel barfotsko – men ulike konstruksjoner kan fungere godt for forskjellige mennesker og bruksområder.
Hælkappe
Hælkappen er den delen av skoen som omgir og stabiliserer hælen.
Den kan være alt fra svært stiv til svært myk og fleksibel.
Barfotsko har ofte en myk hælkappe, mens tradisjonelle sko vanligvis har mer struktur rundt hælen.
Fotbuestøtte
Fotbuestøtte innebærer at skoen eller innersålen har en forhøyning som støtter fotbuen nedenfra.
Tradisjonelle sko og ortopediske innlegg kan ha tydelig fotbuestøtte. Barfotsko har vanligvis svært lite eller ingen slik støtte. Når foten belastes, senkes fotbuen naturlig noe og fjærer deretter tilbake. Dette bidrar til at foten kan ta imot og fordele belastning. En kraftig fotbuestøtte kan begrense noe av denne naturlige bevegelsen og gjøre at fotens egne strukturer trenger å arbeide mindre.
Hvor mye støtte en person trenger eller foretrekker, varierer fra person til person.
Fotens anatomi og vanlige fotplager
Forfot
Forfoten er den fremre delen av foten og omfatter blant annet mellomfotsknoklene og tærne.
Det er ofte her forskjellen mellom en tradisjonelt formet sko og en sko med bred tåboks blir tydeligst.
Mellomfot
Mellomfoten er området mellom forfoten og hælen.
En person kan for eksempel ha bred forfot, men smal mellomfot, noe som påvirker hvilke sko som sitter godt.
Fotbue
Fotens buer bygges opp av knokler, leddbånd og muskler som sammen gir foten stabilitet, bevegelighet og evne til å håndtere belastning. Foten har tre hovedbuer: den mediale og laterale lengdebuen og den fremre tverrbuen.
Den mest synlige er vanligvis den mediale lengdebuen på innsiden av foten.
Høyden på fotbuen varierer naturlig fra person til person.
Hallux
Hallux er det anatomiske navnet på stortåen.
Stortåen spiller en viktig rolle når vi går, særlig under fraskyvet i steget.
Toe splay / tåspredning
Toe splay beskriver hvordan tærne sprer seg fra hverandre.
En bred og fotformet tåboks gir tærne mer plass til å spre seg enn en sko som smalner kraftig inn mot fronten.
Plattfot
Plattfot betyr at fotens lengdebue er lav eller synker mye ned når foten belastes.
Det er ikke automatisk et problem. Mange mennesker har lave fotbuer uten smerter eller andre plager.
I noen tilfeller kan fotbuen bli tydeligere og mer stabil når musklene i foten blir sterkere og får bedre evne til å støtte fotens struktur.
Høy fotbue
En høy fotbue betyr at fotens lengdebue er høyere. En høy fotbue kan noen ganger være forbundet med økt stivhet i fotens muskler og strukturer, noe som kan gjøre foten mindre ettergivende under belastning.
Akkurat som plattfot er en høy fotbue ikke nødvendigvis et problem i seg selv.
Hallux valgus
Hallux valgus betyr at stortåen vinkler seg mot de andre tærne samtidig som leddet ved roten av stortåen endrer posisjon.
Dette kan gi en tydelig kul på innsiden av foten.
Sko med smal eller spiss tåboks kan legge press på området og føles ubehagelige. En romslig tåboks kan derfor være spesielt viktig for personer med hallux valgus.
Hallux rigidus
Hallux rigidus innebærer redusert bevegelighet i stortåens grunnledd, ofte som følge av artrose.
Fordi stortåen normalt bøyes under fraskyvet i steget, kan stivhet i leddet føre til ubehag når man går. For noen kan en mer dempet og/eller stivere såle føles mer komfortabel fordi den reduserer belastningen og bevegelsen i stortåleddet.
Skredderknute / Tailor's bunion
En skredderknute, også kalt bunionette, er en utbuling ved grunnleddet til lilletåen på utsiden av foten.
Den ligner på noen måter hallux valgus, men sitter på motsatt side av foten.
En sko som er for smal over forfoten, kan skape ubehagelig trykk over området. En romslig tåboks kan derfor være spesielt viktig for personer med skredderknute.
Hammertå
Hammertå betyr at én eller flere av de mindre tærne er bøyd i ett eller flere ledd.
Dette kan føre til at tåen presser mot overdelen eller sålen i skoen.
En romslig tåboks med tilstrekkelig både bredde og høyde kan redusere trykket på tærne og i noen tilfeller gi dem bedre mulighet til å rette seg ut.
Plantarfascien
Plantarfascien er et sterkt bindevevsbånd som går under foten fra hælen og frem mot forfoten.
Den bidrar til å støtte fotens struktur og spiller en viktig rolle når vi går og løper.
Plantarfasciitt / plantar hælsmerte
Plantarfasciitt er et vanlig navn på smerter rundt plantarfasciens feste ved hælen.
Hælsmerter kan ha flere årsaker, og behandlingen bør tilpasses den enkelte.
Det finnes derfor ikke én bestemt type sko som kan sies å være den riktige løsningen for alle med hælsmerter.
I den akutte fasen kan ekstra demping under hælen bidra til å redusere belastningen og lindre plagene. På lengre sikt kan gradvis styrketrening for fot og legg forbedre vevets evne til å tåle belastning. For noen kan barfotsko være én måte å gradvis øke fotens eget arbeid på, men overgangen bør skje gradvis og tilpasses den enkelte.
Hælspore
En hælspore er en beinutvekst på hælbeinet som kan ses på røntgen.
Hælspore og hælsmerter er ikke det samme. Man kan ha en hælspore uten smerter, og man kan ha hælsmerter uten å ha en hælspore.
Metatarsalgi
Metatarsalgi er en samlebetegnelse for smerter i forfoten, vanligvis rundt hodene på mellomfotsknoklene.
Begrepet beskriver altså først og fremst hvor smerten sitter, og ikke én bestemt diagnose.
Mortons nevrom
Mortons nevrom innebærer irritasjon og fortykkelse av vevet rundt en nerve i forfoten, oftest mellom tredje og fjerde tå.
Trange sko kan øke trykket over forfoten og forverre plagene. God plass i forfoten kan derfor være spesielt viktig.
Akillessenen
Akillessenen er den store senen som forbinder leggmusklene med hælbeinet.
Belastningen på leggen og akillessenen påvirkes blant annet av hvordan vi går og løper og av skoens konstruksjon.
Hvis man over lang tid har brukt sko med stort drop, kan leggmuskulaturen og akillessenen ha tilpasset seg denne posisjonen. En overgang fra sko med høyere drop til zero drop endrer belastningen på disse strukturene og kan derfor kreve gradvis tilvenning.
Bevegelse og belastning
Pronasjon
Pronasjon er en naturlig bevegelse der foten blant annet ruller noe innover når den belastes.
Alle pronerer i en viss grad. Pronasjon er derfor ikke i seg selv en feil som må korrigeres.
Overpronasjon
Overpronasjon brukes for å beskrive at foten ruller mer innover enn det som anses som typisk. Begrepet brukes ofte i sko- og løpebransjen, men sammenhengen mellom pronasjon, skovalg og skader er mer kompleks enn man tidligere har trodd.
For noen kan styrketrening for foten og leggen forbedre stabilitet og kontroll. Når musklene blir sterkere, kan de støtte fotbuen bedre og bidra til bedre kontroll av fotens innoverbevegelse. Pronasjon er likevel en naturlig del av steget og trenger ikke å korrigeres dersom den ikke gir plager.
Supinasjon
Supinasjon er bevegelsen i motsatt retning av pronasjon, der belastningen forskyves mer mot utsiden av foten.
Styrke, bevegelighet og kontroll i musklene og leddene i foten og leggen kan påvirke hvordan foten beveger seg. Supinasjon er, akkurat som pronasjon, en naturlig del av fotens bevegelse og trenger ikke å være et problem i seg selv.
Gangsyklus
Gangsyklusen beskriver det som skjer fra det øyeblikket én fot treffer bakken til den samme foten treffer bakken igjen.
Under et vanlig steg lander foten, tar imot kroppsvekten, kroppen beveger seg fremover over foten, og til slutt skyver foten fra bakken.
Hælisett / Heel strike
Hælisett betyr at hælen er den første delen av foten som treffer bakken.
Det er vanlig når vi går og forekommer også hos mange løpere.
Mellomfotisett / Midfoot strike
Mellomfotisett betyr at foten lander relativt flatt, slik at mellomfoten og hælen belastes omtrent samtidig.
Begrepet brukes hovedsakelig når man snakker om løpeteknikk.
Forfotisett / Forefoot strike
Forfotisett innebærer at forfoten treffer bakken før hælen.
Det forekommer ved løping og er særlig vanlig ved raskere løping og sprint.
Det finnes ikke én enkelt landings- eller løpeteknikk som automatisk er best for alle løpere. Forfotisett forekommer likevel ofte blant løpere som legger stor vekt på løpeteknikk.
Propriosepsjon
Propriosepsjon er kroppens evne til å registrere hvor ulike kroppsdeler befinner seg og hvordan de beveger seg, uten at vi trenger å se på dem.
Nervesystemet mottar kontinuerlig informasjon fra blant annet muskler, ledd og hud.
En tynnere såle gjør at du kjenner mer av underlaget og kan gjøre deg mer bevisst på føttene og kontakten med bakken. Propriosepsjon er imidlertid et langt bredere biologisk system enn bare kontakten mellom foten og underlaget.
Fotstyrke
Foten inneholder mange små muskler og samarbeider i tillegg med større muskler i leggen.
Akkurat som andre muskler i kroppen kan styrken og kapasiteten endres avhengig av hvordan musklene brukes og trenes.
Sko er én av mange faktorer som påvirker hvordan føttene belastes.
Overgang til barfotsko
Hvis du har brukt tradisjonelle sko med mye demping og høyere drop over lang tid, kan overgangen til barfotsko innebære en ganske stor forandring.
Muskler, sener og annet vev utsettes for en annen type belastning. Derfor er det fornuftig å venne seg gradvis til barfotsko i stedet for å bytte alle gåturer og løpeturer direkte til svært tynne zero-drop-sko.
Hvor raskt overgangen kan skje, varierer fra person til person.
Bred tåboks eller barfotsko – hva bør du velge?
Dette er kanskje den viktigste forskjellen i hele ordlisten:
En sko med bred tåboks trenger ikke å være en barfotsko.
En barfotsko kombinerer vanligvis en bred og fotformet tåboks med en tynn såle, høy fleksibilitet og zero drop.
Men det er også fullt mulig å lage en sko med bred og fotformet tåboks, zero eller lavt drop og betydelig mer demping.
For mange er tåboksen det viktigste utgangspunktet. Tærne bør ha nok plass uten å bli presset sammen. Deretter kan man velge såletykkelse, demping, fleksibilitet og drop ut fra hva som føles bra og fungerer for egen kropp og aktivitet.
Noen elsker følelsen av en ekstremt tynn barfotsko. Andre ønsker en bred tåboks, men betydelig mer demping når de går en hel dag på asfalt eller andre harde underlag. Mange bruker forskjellige typer sko i ulike situasjoner.
Det trenger ikke å finnes én enkelt type sko som er «riktig» for alle og i alle situasjoner.
Hos Widetoes finner du derfor både tradisjonelle barfotsko og mer dempede sko med bred, fotformet tåboks. Felles for dem er at foten – og spesielt tærne – skal ha nok plass.
